Jeg gjør alt riktig - hvorfor får jeg likevel tannkjøttsykdom?
- RenMunn.no
- for 17 timer siden
- 4 min lesing
Hva er egentlig årsaken til tannkjøttsykdom, og hvorfor får noen sykdommen selv om de gjør "alt riktig"?
En pasient sitter i stolen og ser på meg med et spørsmål jeg har hørt mange ganger før:
Hva gjør jeg feil?
Hun pusser tennene, møter til timene sine og prøver å ta vare på tannhelsen sin. Likevel oppnår vi ikke kontroll på tannkjøttsykdommen; periodontitt.
Samtidig vet hun om andre som ikke er like nøye, men som likevel ikke får de samme problemene.
Det kan oppleves både forvirrende og urettferdig!
Hvordan kan det ha seg at kroppen reagerer så forskjellig fra person til person?
Svaret ligger i et komplekst samspill mellom bakterier og kroppens eget immunforsvar
Skam og misforståelser
Mange som får periodontitt kjenner på skam. De tror sykdommen skyldes at de ikke har vært flinke nok med tannpussen.
Det stemmer ikke! Selv om bakterier spiller en rolle, er det i stor grad kroppens immunrespons som avgjør hvordan sykdommen utvikler seg.
Jeg møter ofte pasienter med gode rutiner som likevel har utviklet periodontitt eller ikke får full kontroll på sin periodontale sykdom. Dette er ikke et tegn på at du har gjort noe feil, men at kroppen din reagerer på en måte som krever oppfølging og behandling.
Hva er årsaken til tannkjøttsykdom?
Periodontitt er en infeksjonssykdom som oppstår når bakterier i plakk får ligge på tenner og tannkjøtt over tid. Dette forklarer også mye av årsaken til tannkjøttsykdom, men det er ikke hele forklaringen. Disse bakteriene kan trigge en betennelsesreaksjon i vevet rundt tennene, men bakteriene alene forklarer ikke hvorfor sykdommen utvikler seg så forskjellig hos ulike mennesker.
Den avgjørende faktoren er ofte hvordan kroppens immunforsvar reagerer på bakteriene. Når bakterier samler seg langs tannkjøttet, oppfatter kroppen dette som en trussel. Immunforsvaret setter derfor i gang en forsvarsreaksjon. Immunceller strømmer til området for å bekjempe bakteriene og en rekke signalstoffer frigjøres for å forsterke betennelsen i tannkjøttet. Dette er i utgangspunktet en helt normal og nødvendig prosess. Problemet oppstår når reaksjonen blir for kraftig eller varer for lenge. Da er det ikke bare bakteriene som rammes, kroppens eget vev kan også bli skadet.
Ved periodontitt er det derfor ofte immunforsvaret selv som står for mye av vevsnedbrytningen. Betennelsen kan føre til at støttevevet rundt tennene brytes ned, og at beinet som holder tennene på plass gradvis forsvinner. Svenskene har et godt ord for denne sykdommen; Tannløsningsykdom.
Kroppen reagerer forskjellig?
En viktig forklaring på hvorfor sykdommen utvikler seg ulikt, ligger i genetiske forskjeller.
Noen mennesker er rett og slett født med et immunforsvar som reagerer kraftigere på bakterier enn hos andre. Små genetiske variasjoner kan påvirke hvordan kroppen produserer og regulerer betennelsesstoffer.
Hos enkelte mennesker vil denne responsen bli mer aggressiv. Resultatet kan være raskere nedbrytning av vevet rundt tennene, selv om bakteriemengden ikke nødvendigvis er større.
To personer kan derfor ha ganske lik bakteriebelastning i munnen, men likevel utvikle helt forskjellig sykdom.
Livsstil påvirker immunresponsen
I tillegg til genetikk vet vi at flere livsstilsfaktorer og helsetilstander påvirker hvordan kroppen håndterer infeksjoner.
Røyking er en av de sterkeste risikofaktorene for periodontitt. Nikotin påvirker blodtilførselen i tannkjøttet og svekker immunforsvarets evne til å bekjempe bakterier. Samtidig reduseres kroppens evne til å reparere skadet vev.
Det paradoksale er at røykerens tannkjøtt ofte blør mindre, selv om sykdommen kan være mer alvorlig. Grunnen til dette er at nikotin påvirker blodårene slik at de trekker seg sammen.
Også sykdommer som diabetes spiller en viktig rolle. Når blodsukkeret er dårlig regulert, øker nivået av betennelsesstoffer i kroppen. Dette kan forsterke immunresponsen i tannkjøttet og bidra til raskere nedbrytning av vevet rundt tennene.
Også andre sykdommer i kroppen kan påvirke hvordan tannkjøttet reagerer. Hjerte- og karsykdom og høyt blodtrykk henger ofte sammen med mer betennelse i kroppen, noe som kan gjøre tannkjøttet mer sårbart.
Leddgikt er også en sykdom som kan forværre en tannkjøttsykdom eller omvendt. Både leddgikt og periodontitt er sykdommer der pasientens egne antistoffer angriper kroppens eget vev. Så det er ikke rart at de to sykdommene sees i sammenheng.
Stress kan også påvirke kroppens evne til å håndtere infeksjoner. Ved langvarig stress øker nivået av hormonet kortisol, noe som kan påvirke immunforsvaret og gjøre kroppen mer mottakelig for betennelsestilstander.
Derfor kan to pasienter ha helt forskjellig tannkjøttsykdom
Dette er noe vi ser ofte i klinikken!
Noen pasienter kan ha relativt mye plakk uten at sykdommen utvikler seg særlig. Andre kan ha moderat bakteriebelastning, men likevel utvikle betydelig bentap rundt tennene.
Forskjellen ligger ofte i hvordan immunforsvaret reagerer og hvilke risikofaktorer som er til stede.
Periodontitt er derfor ikke bare en bakteriesykdom. Det er en sykdom som oppstår i samspillet mellom bakterier, immunforsvar og livsstil.
Hva betyr dette for behandlingen?
For å forstå årsaken til tannkjøttsykdom, må vi derfor se på både bakterier og kroppen din reagerer. Selv om noen mennesker er mer sårbare for sykdommen, betyr ikke det at utviklingen er uunngåelig.
God munnhygiene er fortsatt det viktigste tiltaket for å redusere bakteriemengden i munnen. Samtidig vet vi at behandling av periodontitt ofte krever mer enn bare mekanisk rengjøring.
Behandlingen av tannkjøttsykdom handler også om å identifisere og redusere risikofaktorer, samt et tett samarbeid mellom pasient og behandler.
Når bakteriebelastningen reduseres og betennelsen er under kontroll, kan sykdommen i mange tilfeller stabiliseres. Selv hos pasienter som allerede har tapt bein rundt tennene, så kan de ofte bevares i mange år dersom behandlingen lykkes og gode rutiner opprettholdes.
Å forstå hvordan kroppen reagerer på bakterier er derfor en viktig del av behandlingen. For noen handler det ikke bare om å pusse bedre, det handler også om å hjelpe kroppen til å håndtere infeksjonen på en bedre måte.
Mitt råd til deg som føler alt håp er ute; trekk pusten, ta deg en pause i ny og ne. Det er det du gjør jevnt og trutt som bidrar til infeksjonkontroll.
Finn deg en tannpleier som fungerer som en god støttespiller i din sykdomssituasjon, en som får deg opp på toppidrettsnivå når det gjelder renholdsrutiner i munnen. Husk vi er her for å hjelpe deg med rutiner, men vi heier deg frem i det løpet du er i.
Referanser:
Kommentarer